Drømmen min ble enedelig til virkeligheten. Eg eier en motorsykkel. Den er min, den er svart med ekte skinn, den er slitt, den er laget av metall, den lukter brent drivstoff, den skjelver under meg, den skjerer gjennom luften, den sliter asfalten, den skriker som et villdyr. Den er noe eg savnet så lenge eg klarer å huske meg selv. Og endelig, nå når eg er 26 år gammel har eg ham. Eg kan når som helst sette meg på den og forsvinne dit eg vil.
Motorsykkeldagbok 
Godt skrevet. Spesiell likte jeg det: Hele verden der ute, lengter etter å vise se fram for meg, å skryte av sitt stygge og vakre ytre, fascinerende indre, mysterier, nytelser, sorg og lidenskap. Den skriker ikkje etter min oppmerksomhet, den ønsker meg velkommen så rolig og selvsikker. Eg er klar, men det er ingen hast, en ting om gangen. Eg lar det synke inn, eg lar det fylle meg”.
LikeLike