Motorsykkeldagbok

I går kveld fikk eg en uvntet slutt på turen. Motoren ga plutselig opp. Prøvd å kickstarte i minst et kvarter, starte den nedoverbakke osv. Eg måtte ringe en gammel venn og bli hentet. Vi løftet sykkel inn i bagasjrommet der eg satt og holdt rundt ham hele turen. Over bruen med utsikten og den vakre byen vår og gjennom endeløse tuneller . Så romantisk.

Dagen etter hadde Roy flere teorier om ka som kunne gått galt. Det første vi gjor var å sjekke tennpluggene. De var så å si ubrukelig. Eg reiste og kjøpte nye med en gang. I god tro at nå får eg start på jævelen. Men nei. Ingen gnist.

Av med sete og sjekke det elektriske. Ingen strøm til starteren.

Siste alternative var å sjekke inn i lykten der mange ledningen var rullet sammen. Alt såg ut til å være på plass, med untak av en som ser ut til å kunne være problemet. Og det var han. For en lettelse, motoren startet med den deilige villdyrlyden. Rawr.

Kjenner at eg virkelig digger disse utfordringer som dukker opp med å kjøre en motorsykkel. Frustrasjon og belønningen. Kan heller ikkje so at dette var unødvendig. Eg fikk være med en gammel venn eg ikkje har sett på lenge, byttet pluggene, blei enda bedre kjent med sykkelen og fikk kjøpt meg flere verktøy som eg kommer mest sansynligvis til å trenge på turene fremover. To tennplugg, verktøy får å bytte de, multikniv og lommelykt.

For en stund tilbake har eg lest en artikkel der en psykolog påsto at det var sundt å heie på et fotball lag. Man kunne nemlig få et utløp for følelser, på noe som ikkje hadde avgjørende betydning for livet. Oppleve frustrasjon og lidenskap, sorg og glede. Litt motgang. Noe eg mener vi mennsker trenger for å ikkje slutte å vokse.

Motorsykkelen gir meg det og DET elsker eg!