Motorsykkeldagbok

For første gang kan eg se at denne bloggen begynner å ta form eg ønsket han skulle ha. Denne gangen legger eg også ut en video i tilleg til bilder og tekst.

Eg var inviter på tur til Gol/Hemsedal med to kjekke kara fra Gloppen. Andreas og Steffen. Alle sammen kjører adventure sykler fra 90 tallet. De gutta er vant med å dra på tur, så eg hadde en perfekt mulighet til å lære fra de. Både når det gjelder gruskjøring og friluftsliv.

Eg kjørte 300km sammen med Steffen fra Bergen til Gol. Riksvei 50 ga oss en smakebit på den fantastiske naturplevelsen vi kommer til å få. Etter Hol kjørte vi oppover fjellet. Det var svingete veier og tuneller uten belysning til vi nådde toppen. Her oppe var det virkelig vakkert.. Snøen har ikke smeltet ennå, noe som gir fin kontrast i forhold til den blåe himmelen. Luften er frisk og lett. Her ga vi på og kjørte ganske fort siden det var lang sikt framover og lite trafikk.

På Gol traff vi Andreas som kjørte fra Trondheim og bestemte oss for ruten vi skulle kjøre denne helgen. Vi valgte å kjøre mest mulig grus og var klare til å slappe av etter en del kilometer i sadelen. Valget falt på nærmeste campingplassen som het Moen. For 800kr fikk vi et stort hytte med fin kjøkken og tre soverom.

Butikken var like i nærheten. Vi handlet mat og Andreas lagde en fantastisk god biff.

Vi blei litt bedre kjent og sjekket om syklene var klare. Eg hadde en del slark i styrelageret så planen var å stikke innom Biltema før vi kjører til Hemsedal. Det tok ikke lang tid før myggen ble aggressive, så vi flyttet oss inn i hytten. Alle sammen var ganske slitne. Etter noe god latter om å kjøre eldre sykler og livet generelt, ga vi oss.

Biltema er virkelig redningen noen ganger. De hadde det vi trengte og lånte oss verktøy. Andreas, som har mye peiling på utstyr fristet oss med en gelpute og sauskinn. Det skulle redde rompene våre på turen.

Etter å ha fylt full tank dro vi til Hemsedal Skisenter, der vi passerte en bom for ca 40kr og begynte å kjøre oppover en grusvei.

Dette ventet oss på toppen

Kan du tenkte deg den følelsen? Eg står på min ville jernhest, som eg må tamme. På toppen av et fjell, med grusveier så langt eg kan se. Fullpakket bagasje med alt eg trenger. Den fantastiske naturen. Kjenner eg blir småpoetisk av det hele…

Det var første gangen eg kjørte på et ordentlig grusvei. Eg må si det var noe helt annerledes enn å kjøre på asfalt. Sykkelen seiler litt under deg, framhjulet kan finne på å skli litt fra side til side og man forstår hvor mye bank disse syklene er egentlig ment til å tåle. Etter ca 20 min og noen tips fra gutta følte eg meg mye tryggere og senket skuldrene. Eg fant ut at det var mye mer behagelig å kjøre ståenede, noe mann selvfølgelig variere litt for å ikke bli sliten.

Å kjøre grus er veldig gøy når en forstår hvordan man skal gjøre det. Men svingene må planlegges og det er ekstremt viktig til å tilpasse farten. Det er ganske enkelt å redde seg inn på asfalt om en beregner feil, med dette kommer ikke til å gå på gris. En er nødt til å være oppmerksom hele tiden. Veien er mye smalere og man vil virkelig ikke havne utenfor. Litt ekstra gass retter opp sykkelen og kan få bakhulet til å spinne , noe en kan begynne å leke med etterhvert 😉 

På veg ned, på andre siden av fjellet traff vi en lokal dame i en stor svar SUV. Bleiket hår, band t-shorte, tatoveringer, røyk i munnen og herlig dialekt. Hun var veldig ivrig til å snakke med oss om den ene og det andre, og når hun fikk høre at vi skulle til Bergsjøområdet ga hun oss noen gode tips.

Bergsjøområde er et grusparadis. Fanatstikse veier!

Vi kjørte så langt det var lov å kjøre, hele veien til Stølsmør/Fødalen, og slo ut campen.

Klokken var rundt fem. Vi hadde massevis av tid.Det første vi gjor er å ta av oss de småklamme klærne, henge dem til tørk. Andreas hentet to poser med snø, som skulle fungere som kjøleskap.  Nå var bare å nyte solen, slappe av og fiske.

Det var lite fisk å få i et vatn som har smeltet kun ett par uker siden. Så vi kjørte noen kilometer tilbake for å prøve å fiske i de insjønene vi kjørte forbi. Eller…gutta prøvde å fiske eg var fortsatt på det med å nyte solen:)

Etter å ha tatt bilder av fiskere stakk eg bort til sykelene for å ta noen bilder i motlys

Og vi fikk faktisk fisk!

To engangsgrill fungerte utmerket for å tilberede middagen. Vi snakket om alt mulig fra himmel og jord. Eg fikk noen gode friluftslivs tips. Vi blei trøtte etter den gode grillmiddagen og tok ikke lang tid før vi la oss. Eg sovnet med to ubesvarte spørsmål som eg stilte meg selv når eg la meg i soveposen: Hvorfor gidder eg dette? Hva er eg på jakt etter?

Eg våknet opp tidligere enn andre. Litt småverk i korsryggen etter gårsdagens gruskjøring og alt for dårlig liggeunderlag. Solen har så vidt begynt å krype over fjellet bak oss. 

Så her sitter eg og fryser. Ser utover den flotte naturen, campingen, motorsyklene. Det gikk plutselig opp for meg. Eg er på flykt. På flykt fra den komforten og sikkerheten eg er omringet av. På jakt etter eventyr. Eg ønsker nye opplevelser og praktiske utfordringer. Fart og spenning. Følelsen av å leve.

Endelig følte eg meg inspirert! Å være på tur, den ville naturen, motorsykler som er skapt for eventyr og et godt selskap. Det kunne nesten ikke vært bedre enn dette.

Tankene strømmet på den ene etter den andre. Eg kunne nesten ikke legge igjen notatblokken…

Vi pakket sammen, det var langt å kjøre heim.

Eg har fått det eg øsnket fra denne turen. Å bli tryggere på gruskjøring, å få erfaring med å være på tur, å bli inspirert, å sette pris på det eg har hjemme og å komme et skritt nærmere meg selv. Eg gleder meg virkelig til neste!

Det er kun en uke igjen til eg skal til Kirkenes 🙂