Eg kunne ha skrevet en bok om alt som skjedde i livet mitt fra den Trondheim posten og fram til nå. Den posten for to år siden som var den siste i reisen fra Bergen til Murmansk og tilbake igjen.
Men nå har tiden kommet for å skrive mer.
Eg prøver å få en kamerat av meg til å ta Mc lappen. Han er en av de mange unge menn i midten av tyve åra som har ikke råd til å ta mc lappen. Minst tyve tusen kroner.
Eg foreslo at vi skulle finne en sykkel først. Den skulle være motivasjonen til å ta den store utgiften.
Inn på Finn. Der står den. En japansk versjon av de amerikanske syklene fra 1981. Fin i krommen, lite rust. Veteran med samme eier de siste 16 år. Råbillig.
Eg fikk lyst på den selv. Bestilte flybillett til Ålesund og reservete sykkelen.
Den sto i en gammel låve.
Stor, svart og kraftig klassisker. Selvsagt vil eg ha denne.
Eg skulle heim til Sandane, men først en kjapp tur innom Biltema. Måtte ha den gasshjelp dingsen for å holde farten uten å bli sliten i grepet. Den er gullverdt og koster 60 kr.
Etter den første fergen fra Volda begynte eg å forstå meg på den nye sykkelen. Den opplevdes som en fintuna japansk maskin som ser ut som en amerikansk klassiker.
Det eneste eg savner er mer karakter i lyden. Den er rå som den er men er ikke noe boob-bob-bob. Sånn er det vel med fire sylindre og originale potter.
Turen til Sandane gikk av seg selv. Det er mykje fint å se på her på Vestlandet. Og det er godt å være heime, mellom fjorda og fjell.
Og så skal eg i bryllupet til stesøsteren min på lørdag før eg setter kurs mot Bergen.
Eg kikka på den i dag når den sto i garasjen. Eg er stor fornøyd.
P.S: Det var et vakkert bryllup og fin tur heim til Bergen. Eg traff på noen hyggelige folk fra Born to Be Free. Hadde vært spennende å utforske MC miljøer i Hordaland…
Sinnsykt fet sykkel! Godt blogg innlegg. Han der kameraten din må jo bare ta lappen.
LikeLike