Motorsykkeldagbok

I går var ankom vi Kirkenes. Det har vært en utfordrende og svært lærerikt reise. Eg har vokst som motorsykklist, fotograf og som person. Kjenner eg blir ordentlig rørt når eg tenker på alle som hjalp meg til å få dette til. Det var et hårete mål, og eg kunne aldri klart dette alene.

Men heldigvis er eventyret lang i fra ferdig. Eg har en lang veg heim og ingen plan. For en herlig begynnelse!

For to dager siden gikk eg på russisk facebook og søkte folk i Kirkenes. En ung fyr smilte hyggelig på profilbildet og hadde mobil nummeret på siden. Eg ringte og fortalte hvem eg var, at eg har bursdag om ett par dager og om at eg ønsket å se Kirkenes fra innsiden. Det var ingen problem. Eg var velkommen.
Fyren var like hyggelig som eg trodde. Eg bytte capsen min mot et par rene jeans og en t-shirt og blei kjent med resten av gjengen som var veldig gira på å høre om mine reiser (Europa, Asia, Midt Østen, Balkan, Afrika) og å lære å skate. Noe eg har gjort siden eg var syv år gammel:)

De minnet meg om meg selv da eg var 19. Skatet og syklet med venner dagen lang, uten noe bekymringer. Fri som en fugl.

Vi skatet på en tom parkeringsplass og eg lærte gutter ett par triks… 

før de fortalte at de har en sykkel;) det var rett og slett deilig å få syklet igjen.

Vi koste oss virkelig. Lo og hadde gøy. Så kjørte vi til utsiktsplassen for å se utover byen.

 Eg fikk overnatett hos en av guttene. Han kommer fra en by utenfor Murmansk. Planen er å reise dit i løpet av noen få dager.
Dette blir ordentlig bra kjenner eg!