Krabbefiske i Kirkenes

Eg har innsett noe viktig mens eg har vært har vært på reise. Det er mennensker eg er interessert i. Det første eg gjør når eg kommer på en ny plass er å bli kjent med lokal befolkning. Hvordan er hverdagen? Hva lever de av? Hva tenker de om livet?

Personlighten er et fasinerende kunstverk. Formet av oppveksten, hendelser, opplevelser osv. Så mange forskjellige utstrålinger og livsfilosofier. Vi lever i en virkelighet men har vidt forskjellig oppfatning av den.

For ett par dager siden traff deg Dag på kaien der mine kompiser badet. En fisker med lur smil, snille øyner og en artig kommentar med den fine finnmarking dialekten.  Kameraten og fiske partneren hans dro på ferie til USA, så nå måtte Dag jobbe alene. Noe som kan være veldig krevende fysisk. Eg spurte om eg kunne være med å hjelpe til og ta noen bilder.

Vi møttes på kaien i 22 tiden    Dag eier en koselig 25 fots båt som er tilpasset for å fiske krabber eller fisk.    Det tok oss en time ut til der garnet låg. Vi spiste apelsin kjeks og snakke om ting og tang mens båten gikk fremover i rolig tempo med en behagelig motorlyd.          Etter en times tid blei det så utrolig vakkert. Snakk om å ha fin utsikt på arbeidsplassen. En sikkelig gave fra nuturen!    Eg fikk æren til å holde stødig kurs mens Dag dro opp garnen fra 170m dypet.       Fangsten blei bedre enn Dag forventet. Stemningen var på topp og vi fylte halve båten med krabber.       Eg har aldri sett disse dyrene på nært hold, de ser litt skumle ut:)

Vi skulle ut i åpne fjorden men været blei verre. Dag fikk også melding på radio om kuling og storm.  Vi har ingenting å gjøre på fjorden, sa Dag og vi satte kurset mot Kirkenes.    Vi har ingenting å gjøre på fjorden, sa Dag og vi satte kurset mot Kirkenes. Eg blir plutselig utrolig trøtt, selv om eg drakk en god kopp kaffe. Eg måtte bare legge meg ned i salongen.    Lyden av båten som sjerer gjennom bølger og de rolig kribbe lignande bevegelser fikk meg til å falle i et dypt og søtt søvn.

Eg våknet ikke før solen sto opp over horisonten kl 3 på natten.       Dag satt og lurte på hva han skal gjøre med krabben. Men det var jo en som skulle ha fem kilo og en annen skulle ha ti. Det var bare å sette i gang…    For en bygutt som har kun sett krabber som tærninger i en salat var dette litt brutalt:)          Eg ruslet hjemm med en pose krabber og tenke på den flotte opplevelsen eg har hatt. Så utrolig gjennomført. Alt. Farger, lyder, teksturer. Den fine personligheten til Dag. Det var utrolig idylisk.    Når eg våknet opp dagen etter husket eg denne turen det som en vakker drøm. Eg er gla eg fikk tatt så mange bilder og tatt være på disse minner.

Btw, ingen av de bildene er behandlet eller beskjert. Eg tar bilder med et kompaktkamera og legger de ut gjennom mobiltelefonen som eg skriver teksten på.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: