1100 km på en dag.

Eg bestemte meg for å ta en shortcut. 1100km fra Kirkens til Fauske. Et hårete mål for en som aldri har kjørt mer enn halvparten på en dag. Dette skulle være en ordentlig prøvelse.


Det tok en stund å få pakket ned alt eg har med meg dagen før avreise. Det er veldig greit å bare sette seg på sykkelen og kjøre når du skal langt.
Eg kjørte fra Kirkenes litt over kl 8. Ruten skreiv eg ned på mobilen. Kan ikke alltid stole på gpsen.
Å kjøre i Finnland var et enkel oppgave. Strake asfalterte veier. Og til og med litt uasfaltert vei.

Det eneste som kunne være farlig er reinsdyr. De oppfører seg svært forskjellig. Noen forsvinner før du ser dem, mens andre kan finne på å krysse veien akkurat når du suser forbi i 120+ 😉


Eg stoppet kun for å fylle bensin og spiste samtidig. En setter virkelig pris på ett par minutter i fred med en is i handa etter å ha gønnet på noen timer.

For å ikke sovne da eg blei sliten, sang eg høgt i hjelmen. Eg hadde delmål hele veien, noe som hjelper å holde motivasjonen oppe.

Det gikk egentlig greit fram til Narvik. Naturen fra sentrum til fergen var så vakker at eg kunne ikke la være.


Det tok 25 min til andre siden.

Eg hadde 165km igjen. Eg bestemte meg for å kjøre de uten pauser. Men kjøreforhold var ekstreme. Veien gikk over flere fjelltopper. Ingen belysning, våt asfalt, skarpe svinger, tjukk tåke og regn. Eg var sulten og sliten. Over 12 timer i sadelen gjør sitt.

Eg filmet med gopro underveis og klippet en liten video (på mobil):

Det var ordentlig tøft. Eg prøvde å ligge bak biler for å ha noe å forholde meg til i mørket, men måtte forbikjøre dem i oppoverbakker, det gikk for sakte. Sultfølelsen begynte å bli ordentlig irriterende, men eg kunne ikke ta pauser. Eg måtte klare det. Siste 20 km var de jævligste. Det regnet kraftig og eg hadde noen få meter med sikt. Da hjalp det å se på gpsen for å vite at det ikke kommer svinger. Det var ikke spøk lenger, det handlet om å overleve det jævlige været og komme i mål.
Eg kom fram i to tiden. Helt forbanna utslitt, skjelven og i sjokklignende tilstand. Klarte ikke helt å tro at eg klarte det. Men det gjor eg. Vist f gjor eg det.
Eg sov til kl 13. Kroppen er ok.

Noen lurer kanskje: hvorfor gidder han å utsette seg for noe sånt?

Eg har ingen god svar til dere.

P.S:

Motivasjonen til å fullføre hentet eg fra denne videoen om “Baja” race. Disse menn kjører 1600 km offroad på 18 timer. Det skulle bare mangle at eg klarte 1100 km.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: